Det finnes overhodet ikke noe bevis for at livet er alvorlig..

Archive for juli, 2012

Dag 2 – Martial art, sverd, kårde og en skittentøysbøtte

Dag to starter med ny interessant oppvarming, hvor vi bla koser oss med trillebårgang opp og ned trappene. To etasjer altså. Jeg kan ikke nekte for at kroppen føles som en ribbevegg etter den første dagen, real oppvarming føles faktisk bra. Og under stretchingen kan jeg nok en gang fastslå at lange skiturer ikke har spesielt høy yoga-effekt.

På timeplanen står det grunnleggende martial arts, slag og spark i øst og vest. Jeg har aldri drevet med kampsport og imponerer vel i grunn ingen. Det nærmeste må være da jeg fektet rundt med en nun-chaku når jeg var liten, og kastet hjemmelagde ninjastjerner over hele håndballbanen på Hedmarkstoppen så de smalt i tribuneveggen på andre siden. Og så skjøt jeg en fasan med pil og bue, men jeg tror ikke det kvalifiserer til martial art heller.
Men det kommer seg.

– Hit with your calves, not your heels, instruerer Jool når han senker Ezra med et spark i ryggen.

Cool.

Etter felles og parvis gjennomgang er det egenkoregrafi med 20 minutter trening før «innspilling». Nok en gang er det produksjonsassistenten Victoria som skal få gjennomgå ( men denne gangen holdt jeg meg unna rumpa hennes) Fighten starter bra for hennes del, bla med to knær i magen så jeg hopper og hikster. Så kommer den deilige mannsjåvinistiske delen hvor hun får et sidespark i beinet, albue i ansiktet med påfølgende kveling, kast og brekk av arm. Den store finalen er når jeg sleper henne ut av kameralinsen etter hestehalen med infernalsk ond latter. Mohhaaa..

Lunsj

– Welcome to mayhem!

På gulvet foran Bo Thomas ligger sverd og kårder. Nybegynnere ( les: meg) starter med bambussverd for sikkerhets skyld.

To timers gjennomgang av sverd i ulike sekvenser, fotarbeid, parreringer og slag. Så får jeg forsøke blankt metall. Offeret er italienske De Vito og vi gjør noen kule sekvenser. Sikkerhetssone, sikkerhetssone, sikkerhetssone. Noen av slagene skal formidles med øyekontakt. Som for eksempel svingslag mot magen. Da er det faktisk en fordel at motstanderen rekker å hoppe unna. Kult når det sitter.

Så fekting.

– Retreat, retreat, avance, avance. Gud hvor sliten det går an å bli i en høyrearm..

Bo Thomas har vært stuntmann og stage fighter i 25 år og har 100-talls produksjoner og oppsetninger bak seg, blant annet i ARN-filmene. Men han liker teater best.

– På film er det rom for å gjøre ting mange ganger. På teater må det sitte når det gjelder, forteller han. Favorittscenen finner du imidlertid i Scarabus. Og så er han på fornavn med Mark Hamill ( spilte Luke Skywalker..)

Så hva er egentlig forskjellen mellom stuntfighting og kampsport generelt lurer jeg.

– Vi gjør større bevegelser slik det skal være mer forståelig hva vi gjør. Også gjør vi mye som vi aldri ville gjort i virkeligheten, forklarer Jool og demonstrerer et slag-rull inn – albue i ansikt.

Kl 1600 handler det meste om lufta og ballongen osv. Da mener Jakob vi må varme opp litt mer, bla med ballsisten og en latterlig beinhard situps-og-hold intervall. Pain is temporary, glory is forever..

Til slutt, når vi stadig oftere skimter opp mot klokka på veggen og trygler om at tiden skal gå litt raskere, skal vi bruke improviserte «våpen» til nok en koreografi. En flip-over, skittentøyskurv, stumtjener, koffert, rockering, kosteskaft og tau. Så trening.
Og innspilling.

I dag skal jeg legge meg tidligere..

Lyst til å se mer hva Bo Thomas holder på med ? http://www.artofaction.dk

 


Stuntskole dag 1 – Hengt, slengt og dengt

– Prøv å legge litt innlevelse i prekicket, sier Joon og plukker opp en «frivillig».  En demonstrasjon følger.

– Ser dere ?

Et tilsynelatende perfekt utført spark i magen. Imponerende.

Det er bare det at den frivillige ikke slutter å harke.

Enten var sparket for hardt eller så glemte han å stramme magen. Eller begge deler. Han forsvinner ut på gangen for en stund…

Det er første dag på stuntmannskolen i København. I syv dager skal vi skoleres i alt fra martial arts, swat-trening, pyroeffekter, spesialeffekter, wirejobber, høye fall og det kanskje mest interessante jeg fant på lista… «partial burns».

Jeg har gleda meg til å kombinere litt sommerliv i Køben med å prøve nye ting. Jeg har til og med skateboard for å stikke bort til Fælledparken – europas største park. Etter første dagen skjønner jeg at det skal få ligge i fred, dessverre. Disse 10 timers-øktene gir ikke rom for de helt store utskeielsene.

Vi startet med oppvarming kl 0900. Merkelig, satt av en time til å tusle litt rundt og svinge litt på armer og bein? Tar da vel ikke mer enn 5 min ? The warm – up from hell tar faktisk en time. Jeg orker ikke snakke om det. Ikke annet enn at det virket som det var et taktisk opplegg for å bevise at ingen av oss er i form i det hele tatt. Knærne skjelver.

Så følger rullinger. Masse rullinger. Forover, sideveis, bakover. Akkurat som fotb Med fart, hopp og i kombinasjon. Det er like vondt som det er galt når potetsekkene smeller i gulvet. Det slår meg at dette antakeligvis er et obligatorisk kurs for fotballspillere. Hvordan rulle elleve ganger etter en dytt. Det er 22 praksisplasser som skuespiller på en fotballbane og noen blir faktisk veldig gode.

– Dere må være et hjul, poengterer Jool. Han er sånn passe ekspert i et titalls kampsporter og har liten medlidenhet når potetsekkene smeller i bakken. Det er spesielt baklengs fall ned på ryggen jeg sliter med. Det røsker i nakken og pusten smeller ut av meg.

– Hvis dere gjør det riktig skal det ikke gjøre vondt, mener Jool.

Jada, gni det inn.

Så skal vi gi hverandre mer fart i fallene. Oppslukt over oppgaven tar jeg et litt for lavt tak… et grepa tak rett i skinka på Victoria og sender hun avgårde. Italienske Daniel «De Vito» gurgler av latter bak meg. Shit happens.

Hun gir meg blikket..

Vi gjør noe sånt som 17 ulike kast, ruller i alle retninger med avlastningsslag med armen, sideveishopp rett ned på levra og masse annet som innvollene garantert setter pris på.

Etter lunsj fortsetter vi med litt såkalt «crossfit-trening». På godt norsk kaller jeg det sirkeltrening. Løfte tjukkas, spensthopp på benk, hangups, push-ups osv. Hva i helvete?

– Functional exercises, sier Jacob. Han er sjefen bak European Stunt School og minnet meg i vår på at det var ledige plasser på årets kurs. Halvveis i sirkelen skulle jeg ønske han flagret rett i spam-filteret..

Så hagler det med slåssmomenter. Svingslag, mageslag og kombinasjon. Spark, slag og kast. Hver gang kaster motparten på hodet og klapper skjult med hendene for å få det høres ut som en real hit.

– Make it look like you`re hurting yourself, sier Jacob. Vi skal lide, ikke glise!!

Timene fortsetter med ansiktsslamming i bord og dør, springskaller, lugging, kveling, spark i magen på liggende person.  Og å bli slept bortover gulvet etter ørene. Trikset er å holde seg fast i motpartens hånd og «sparke» med beina for å avlaste. Etterfulgt av spark mot hodet på halvdødt offer. Med snert selvfølgelig. Pang. Lyden av foten som treffer hånden istedet for hodet skal høres realistisk ut.

En av de mest interessante øyeblikkene var «kicking in the nuts». Gutta sto med innsunkne øyne og innså hva de skulle utsettes for. Med gru.

– Dere må stå helt stille, for egen sikkerhet, påpeker Anna Instruktør. Uten baller.

Min partner for øyeblikket, en østerriksk jente med briller, nøler litt, men så dæljer hun løs. Jeg skriker på instinkt og knekker sammen. Hmm.. det var i grunn ikke så ille.

Kombinasjonen av fremskutt hofte med stramme rumpeballer, og et dypt spark uten å strekke vristen fikser biffen.

– Hit me, hit me, brøler jeg. Og hun dæljer løs. Hahhahaha…fantastisk.

Første dag avsluttes med å koregrafere en slåsskamp som inneholder det meste av alt vi har gjennomgått. Vi har tyve minutters treningstid. Det skal utføres fra riktig vinkel for å se mest mulig troverdig ut og det skal spilles som det er film foran alle.

Jeg er sliten og tar litt lett på det. Jeg legger inn noen replikker, men tar meg bla til ansiktet når jeg får et kne i magen osv. Hollywoodtilbudene hagler ikke etter dette akkurat.

Men pytt. Dag 1 er over. Vi har blit hengt, slengt og dengt i nesten ni timer.  Og motivasjonen er fortsatt tilstede. Nakken derimot er litt mindre beistret for de neste dagene..

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Bilde

Ukeplan

Ukeplan

På plass i København.. dette skal bli en interessant uke.