Det finnes overhodet ikke noe bevis for at livet er alvorlig..

Dag 2 – Martial art, sverd, kårde og en skittentøysbøtte

Dag to starter med ny interessant oppvarming, hvor vi bla koser oss med trillebårgang opp og ned trappene. To etasjer altså. Jeg kan ikke nekte for at kroppen føles som en ribbevegg etter den første dagen, real oppvarming føles faktisk bra. Og under stretchingen kan jeg nok en gang fastslå at lange skiturer ikke har spesielt høy yoga-effekt.

På timeplanen står det grunnleggende martial arts, slag og spark i øst og vest. Jeg har aldri drevet med kampsport og imponerer vel i grunn ingen. Det nærmeste må være da jeg fektet rundt med en nun-chaku når jeg var liten, og kastet hjemmelagde ninjastjerner over hele håndballbanen på Hedmarkstoppen så de smalt i tribuneveggen på andre siden. Og så skjøt jeg en fasan med pil og bue, men jeg tror ikke det kvalifiserer til martial art heller.
Men det kommer seg.

– Hit with your calves, not your heels, instruerer Jool når han senker Ezra med et spark i ryggen.

Cool.

Etter felles og parvis gjennomgang er det egenkoregrafi med 20 minutter trening før «innspilling». Nok en gang er det produksjonsassistenten Victoria som skal få gjennomgå ( men denne gangen holdt jeg meg unna rumpa hennes) Fighten starter bra for hennes del, bla med to knær i magen så jeg hopper og hikster. Så kommer den deilige mannsjåvinistiske delen hvor hun får et sidespark i beinet, albue i ansiktet med påfølgende kveling, kast og brekk av arm. Den store finalen er når jeg sleper henne ut av kameralinsen etter hestehalen med infernalsk ond latter. Mohhaaa..

Lunsj

– Welcome to mayhem!

På gulvet foran Bo Thomas ligger sverd og kårder. Nybegynnere ( les: meg) starter med bambussverd for sikkerhets skyld.

To timers gjennomgang av sverd i ulike sekvenser, fotarbeid, parreringer og slag. Så får jeg forsøke blankt metall. Offeret er italienske De Vito og vi gjør noen kule sekvenser. Sikkerhetssone, sikkerhetssone, sikkerhetssone. Noen av slagene skal formidles med øyekontakt. Som for eksempel svingslag mot magen. Da er det faktisk en fordel at motstanderen rekker å hoppe unna. Kult når det sitter.

Så fekting.

– Retreat, retreat, avance, avance. Gud hvor sliten det går an å bli i en høyrearm..

Bo Thomas har vært stuntmann og stage fighter i 25 år og har 100-talls produksjoner og oppsetninger bak seg, blant annet i ARN-filmene. Men han liker teater best.

– På film er det rom for å gjøre ting mange ganger. På teater må det sitte når det gjelder, forteller han. Favorittscenen finner du imidlertid i Scarabus. Og så er han på fornavn med Mark Hamill ( spilte Luke Skywalker..)

Så hva er egentlig forskjellen mellom stuntfighting og kampsport generelt lurer jeg.

– Vi gjør større bevegelser slik det skal være mer forståelig hva vi gjør. Også gjør vi mye som vi aldri ville gjort i virkeligheten, forklarer Jool og demonstrerer et slag-rull inn – albue i ansikt.

Kl 1600 handler det meste om lufta og ballongen osv. Da mener Jakob vi må varme opp litt mer, bla med ballsisten og en latterlig beinhard situps-og-hold intervall. Pain is temporary, glory is forever..

Til slutt, når vi stadig oftere skimter opp mot klokka på veggen og trygler om at tiden skal gå litt raskere, skal vi bruke improviserte «våpen» til nok en koreografi. En flip-over, skittentøyskurv, stumtjener, koffert, rockering, kosteskaft og tau. Så trening.
Og innspilling.

I dag skal jeg legge meg tidligere..

Lyst til å se mer hva Bo Thomas holder på med ? http://www.artofaction.dk

 

One response

  1. hehe bra skrevet! Gleder meg til fortsettelsen! 🙂

    31. juli 2012, kl. 17:53

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s