Det finnes overhodet ikke noe bevis for at livet er alvorlig..

Archive for august, 2012

White men can`t jump

– Don`t damage my wall!

Joon snubler og angriper sementveggen med et klask.  Videoen er spådd en lysende fremtid på Youtube…

Vi er i Parkour-parken.  Basic parkour er ganske enkelt et must for å rømme fra skurken ( eller monsteret ) på en kul måte i urbane omgivelser.

I parkour behøver du fart og spenst og kroppskontroll. Og svært velvillige knær. Og litt guts. Ilir Hasani er guruen her, den menneskelige apekatten som leder oss rundt gjennom ulike øvelser. Her i København er det bygget en egen park i et tilsynelatende meningsløst sammensurium av betong og rør . Her lærer vi altså nyttige ting som å løpe opp vegger, hoppe over betongkanter som firbeinte individer og slenge oss inn gjennom sprinkelrøråpninger med beina først (som kan brukes til å hoppe inn i et åpent bilvindu f.eks). Vi lærer også et kult bakovertriks fra sittende stilling på en betongkant.

Sjekk ut på http://www.teamjiyo.com

Så er det rulling ned skråninger, også et must for stuntmenn. Forlengs, sidelengs, baklengs.

Under en videodebrief sprer drittlukta seg. Alle kikker på hverandre. Svenske Peder har rullet på seg en saftig hundelort oppetter låret.

– Beklager, jeg burde gått lenger unna, spøker jeg ( var i grunn veldig  fornøyd med den kommentaren..)

En barnevogn passerer. Så en jogger. Flyktige blikk. Mon tro hva de tenker? 12 voksne mennesker på toppen av en gresshøyde (kalt «fjell» i Danmark) hvor en og en blir slått i magen, kastet rundt og ruller nedover som tumbleweeds. På toppen av det hele klapper og jubler alle. Hva skulle samfunnet gjort uten slike som oss ?

Eksamen er den laaange bakken. Kast i kast nedover blir omverdenen en eneste fartsstripe. Å rulle helt til øyeeplene popper gir cred. Da kan du stoppe..

Så skal det hoppes.

– Push litt mer med beina for å få nok rotasjon, instruerer Jakob.

Italienske Daniele «Pacino» har landet halvveis på nakken et par ganger. Det tar seg ikke bra ut fra 10 meter..

– Vi har ikke hatt noen ulykker med dette. Ennå.

Høye fall er en klassisk stuntgren. Hvor mange ganger har du ikke sett skurken flakse nedover med padlende armer og sparkende og lande i en kjøttmørje på fortauet ? På film altså..

Det er tre typer stuntfall – suicide ( forover og lande på rygg), face off ( stup med vri seg på ryggen i siste sekund) baklengs ( og lande på rygg) og header ( forover kråke, lande på rygg)

Først en meter, så to. Så tre. Dobbel tjukkas gir alle en ny sjanse. Selv om det svir litt i lungene..

– Nå begynner psyken å spille inn, smiler Jakob. Uansett, land på matta.

Godt poeng.

Så blåser vi opp den store badeballen. Rekkverket på seks og ti meter er stupetårn.

Det er faktisk skremmende høyt. Jeg hadde lett byttet med hundre meter og en skjerm på ryggen.

Det er en viss forskjell på ansiktsuttrykkene på kanten der oppe og når de ruller ut av airbagen der nede. Fra angst til glede. Sveitsiske Waltraud vinner primalskrik-konkurransen. Flere trodde aldri de skulle tørre å hoppe. Jakobs lavmælte og oppbyggende brief før hoppet er beroligende og fokusert.  Og det funker.

Jeg tar forsiktig sats. Så hopper jeg. Det går bra. Det er lite sprell og skuespill, men en får liksom noe annet å tenke på på kanten av gelenderet utenfor tredje etasje.

Og alle var enige om at det var en innholdsrik dag.

PS: Rekorden er på 95 meter. Den får vente til neste gang.


– Let`s get shot! And sliced!

Dagens agenda: Special Effects og fight med kniv og ulike våpen. 

– På et filmsett vil du føle presset på helt annen måte enn når du tørrtrener, det er masse folk, tidspress og ekstra nerver når eksplosivene fyrer av, innleder hovedinstruktør Jakob. 

For å føle på virkeligheten skal vi teste ut squibs – blodampuller som fyres av med eksplosiver på kroppen. Tøøøøøft! 

Christian er sjefspyroteknikeren for øyeblikket. Han gjør også regn, tåke og vind. 

– Regn er spesielt vanskelig og det må samkjøres perfekt med lyscrewet for å skape troverdige forhold, sier han. 

Å drive med spesialeffekter er defintivt mer livsstil enn jobb.  Om en forsøker å kombinere arbeidsfelter mister en fokus. Alt handler om å bli latterlig dyktig på et smalt felt for å bli hyret inn på de feteste jobbene. Det finnes blant annet 30-35 typer filmblod, alt etter hvor på kroppen og hvordan skuddet eller skaden skal se ut. 

Jeg begynner å innse at stuntmenn ofte har et stort press hengende over seg. På film kan opptak selvfølgelig gjøres flere ganger, men med eksplosjoner og skuddscener er det kostbart og tidkrevende med repetisjoner. Alt bør sitte første gang. Og ingen kan bli skadet.  

– Det er eksplosiver, ikke løskrutt. Om dere holder hendene foran ladningen når den går, brekker dere fingrene, advarer Jakob. Kjekt å vite.

Vi får et gram sprengstoff på magen i kombinasjon med en blodampull, koblet til en  klassisk Olsenbanden-detonator og noen minutter til å øve inn en langsom død på ca 10 -15 sek.  

Så kjører vi – Action!!

Min dødsscene blir en tarvelig amatørs debut. Jeg står og virrer, koordinator roper som avtalt Hey!  og jeg blir skutt og faller som en punktert potetsekk. 

Det var egentlig meninga at jeg skulle slenge med leppa til Al Pacino, bli skutt og falle baklengs over boksen…men så ble jeg skutt altfor tidlig. Stuntkoordinatoren gjorde en slett jobb, hvem det nå enn var.. 

Bakdelen med slik moro innendørs er at blodet må vaskes opp etterpå. Wax on – wax off osv.. det har sikkert også en mening. 

Vi har vært gjennom fekting og sverd på scena. Kniv er også et must.

I grunn har du tre momenter: 1 () Slice ( hals, mage og diagonalt), stabb ( bryst og mage) og dodge ( hvor du unngår med å vri deg unna) 

Trikset med å slice er å vri bladet på siden når du streifer motstanderen, for deretter å vri eggen ut igjen ved utgangen. Motstanderen må vri seg i samme retning av slaget. Stabbe er litt småskummelt, og du må vri bladet akkurat før du treffer, og motstanderen tar raskt tak rundt det bøyde bladet for å skjule trikset. Dodgingen er grei, bare å vike unna. Det morsomste er selvfølgelig skuespillet med å bli kuttet opp, og jeg er spesielt fornøyd med de gurglelydene mine som simulerer punktert lunge. Og ja, vi bruker bare lekekniver..

 Så gjennomgår vi litt med ulike martial art-våpen, som Sai, Tou Fa, Karambit, Boken og Nunchacu og noen klubber jeg er litt usikker på om har gjort seg fortjent til et eget navn…

 


Jack Bauer I presume..

– Drop your weapon!! Get your fat ass on the f…. ground!!!!  

Ok, kanskje ikke akkurat helt manus, men det er da lov å improvisere litt.  Skurken adlyder, ned på bakken, dekkes av partner, så håndjern. Så roter jeg det til.. jævla knotete de derre cuffs a da ? 

Vi driller arrestasjon a la Hollywood. Eller var det Bollywood? På film som i virkeligheten er det brøling, overraskelsesmoment og full rulle som teller for å forvirre og skremme skurken til å adlyde. 

Men igjen, det viktigste er ikke at det blir gjort etter politiboka. Men at det ser bra ut fra riktig vinkel. Og her er det lov å leke Bruce Willis, NYPD og Jack Bauer på en gang. Vi minner vel egentlig mer om Politiskolen 4.. 

OK, roligere dag i dag, litt mer teknisk. Dagen er viet SWAT (Special Weapon And Tactics), våpenhåndtering med løspatroner, arrestasjoner, avvæpning og en god del «skarp» moroaction. SWAT er et ganske heftig fag for politi og militære spesialenheter og vi går kun gjennom det mest elementære som å klarere rom, hjørner og trapper parvis og i «tog». Vi går igjennom singleaction, dobbelaction revolvere, Colter og et par Berettaer.  Jeg forsyner meg med en blankpusset Colt 9 mm. Kjærlighet ved første blikk. 

Så vi vandrer rundt og peker, brøler og skyter, først uten å skyte. Ferdigstilling stående, kne og liggende og alt det der.  Flashback til aspiranttiden.. bare en litt mer vennlig tone enn sersjant Karlsrud. Med spesialvåpen for filmverdenen, heldigvis med troverdig vekt. Tilslutt har vi klarert både kantinen, trappa, flere toalett og inngang og alt som kan klareres. BildeBildeBildeBildeBildeBildeBildeBildeBilde

Så egenkoreografert show igjen. Tiger (hun het faktisk det) og jeg skal klarere en lang gang ut fra heisen, påkalle forsterkninger som klarerer og kommer opp trappen, klarer toalettet,  og så inntar vi gymsalen sammen og gruser skurken. Sekunder før «rolling» så er vi så på hugget at pulsen øker. Er alt klart?  – Rolling!!!Men døren går ikke opp..En vaktmester har trykket på heisknappen i første etasje og vi forsvinner nedover istedet… 

Så «skarp» gjennomgang. Først skyter vi hverandre for å bli vant med å se inn i avfyrende våpen. Selv om det er løspatroner skal sikkerhetsavstand være 3-4 meter. Iallfall 2. Og sikt nedenfor ansikt til side for kropp i tilfelle kruttslam på avveie. 

Etter lunsj gjør vi bla et lite stunt med å komme løpende, plukke opp våpen, rulle over boks, lande, rulle rundt, plukke nytt våpen mens vi skyter seks skudd mot tre ulike motstandere. Coooooool!  

For en gangs skyld føler jeg meg litt hjemme. Jeg er ingen spesialsoldat, men jeg har da tatt i våpen før. Jeg har riktignok aldri arrestert eller blitt arrestert (.. bortsett fra en gang i Calgary da, men det var bare fordi skinka mi helt tilfeldigvis kom til syne i nærheten av politiet…) eller blitt satt håndjern på ( ok, en gang da… bare fordi jeg tilfeldigvis løp sammen med noen basehoppevenner vekk fra Oslo Plaza.. ) Jeg presterte faktisk også som 12-åring å skyte skjøt meg selv i hodet etter å ha stjålet broderns luftgevær, men jeg ser ingen grunn til å nevne noen slike uvesentligheter på dette kurset.. 

 Bilde