Det finnes overhodet ikke noe bevis for at livet er alvorlig..

– Let`s get shot! And sliced!

Dagens agenda: Special Effects og fight med kniv og ulike våpen. 

– På et filmsett vil du føle presset på helt annen måte enn når du tørrtrener, det er masse folk, tidspress og ekstra nerver når eksplosivene fyrer av, innleder hovedinstruktør Jakob. 

For å føle på virkeligheten skal vi teste ut squibs – blodampuller som fyres av med eksplosiver på kroppen. Tøøøøøft! 

Christian er sjefspyroteknikeren for øyeblikket. Han gjør også regn, tåke og vind. 

– Regn er spesielt vanskelig og det må samkjøres perfekt med lyscrewet for å skape troverdige forhold, sier han. 

Å drive med spesialeffekter er defintivt mer livsstil enn jobb.  Om en forsøker å kombinere arbeidsfelter mister en fokus. Alt handler om å bli latterlig dyktig på et smalt felt for å bli hyret inn på de feteste jobbene. Det finnes blant annet 30-35 typer filmblod, alt etter hvor på kroppen og hvordan skuddet eller skaden skal se ut. 

Jeg begynner å innse at stuntmenn ofte har et stort press hengende over seg. På film kan opptak selvfølgelig gjøres flere ganger, men med eksplosjoner og skuddscener er det kostbart og tidkrevende med repetisjoner. Alt bør sitte første gang. Og ingen kan bli skadet.  

– Det er eksplosiver, ikke løskrutt. Om dere holder hendene foran ladningen når den går, brekker dere fingrene, advarer Jakob. Kjekt å vite.

Vi får et gram sprengstoff på magen i kombinasjon med en blodampull, koblet til en  klassisk Olsenbanden-detonator og noen minutter til å øve inn en langsom død på ca 10 -15 sek.  

Så kjører vi – Action!!

Min dødsscene blir en tarvelig amatørs debut. Jeg står og virrer, koordinator roper som avtalt Hey!  og jeg blir skutt og faller som en punktert potetsekk. 

Det var egentlig meninga at jeg skulle slenge med leppa til Al Pacino, bli skutt og falle baklengs over boksen…men så ble jeg skutt altfor tidlig. Stuntkoordinatoren gjorde en slett jobb, hvem det nå enn var.. 

Bakdelen med slik moro innendørs er at blodet må vaskes opp etterpå. Wax on – wax off osv.. det har sikkert også en mening. 

Vi har vært gjennom fekting og sverd på scena. Kniv er også et must.

I grunn har du tre momenter: 1 () Slice ( hals, mage og diagonalt), stabb ( bryst og mage) og dodge ( hvor du unngår med å vri deg unna) 

Trikset med å slice er å vri bladet på siden når du streifer motstanderen, for deretter å vri eggen ut igjen ved utgangen. Motstanderen må vri seg i samme retning av slaget. Stabbe er litt småskummelt, og du må vri bladet akkurat før du treffer, og motstanderen tar raskt tak rundt det bøyde bladet for å skjule trikset. Dodgingen er grei, bare å vike unna. Det morsomste er selvfølgelig skuespillet med å bli kuttet opp, og jeg er spesielt fornøyd med de gurglelydene mine som simulerer punktert lunge. Og ja, vi bruker bare lekekniver..

 Så gjennomgår vi litt med ulike martial art-våpen, som Sai, Tou Fa, Karambit, Boken og Nunchacu og noen klubber jeg er litt usikker på om har gjort seg fortjent til et eget navn…

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s