Dagens bilde
Foredrag og litt eventjobbing med ingeniører på Snøhvitfeltet. Midt i cargopakking til Antarktis.
Biff a la Lindstrøm
Foredrag for Statoil.
Sånne oppdrag hadde vært veldig fine. I litt roligere tider. Og med litt mer søvn. Men jeg liker også foredrag på halvannen time. Da kan jeg legge inn langt mer tematisk og påfyll. Og spille mer fritt. Dette var faktisk årets siste foredrag. Nå er det slutt, ikke tid til mer, fokus mot avreise sørover. Og prøve å ikke være for bitter over en korrupt prosjektfil med en halv million tapte detaljer..
Dagens bilde: Passbytte
Det er alltid litt vemodig å bytte pass. Å bla igjennom sidene er en reise i seg selv. Gjennom land og kontinenter, historier og eventyr. En slags innholdsfortegnelse av livet som har vært. Det er nesten fristende å melde passet for stjålet, alik at jeg kan beholde det. Som å gi fra seg en liten del av seg selv. Og sist jeg var her, på Grønland politistasjon, var kanskje et av de mest stressete dagene i mitt liv. Men det er en annen historie..
Dagens bilde
Sliter med å huske å legge ut dagens små visuelle minner når det går fort i svingene. Men nå ligger jeg som en spedalsk på senga og kikker i taket, etter unormal lang joggetur i Amsterdam..
Sabla mye folk rundt omkring..og verdens lengste dokøer før start.
Stive bein…det var lovlig tidlig. Bare resten igjen. .
De neste kilometrene etter dette gikk forsvinnende greit..
Iallfall mitt første, om ikke mitt siste, maraton. Den store og lange asfaltdagen. Som beina kommer til å huske en stund..
Travle dager
Jeg har aldri vært noen råkjører. Tvert i mot, jeg får høre at jeg kjører som ei kjerring. Og tror jeg aldri har bøott stanset pga fart, aldri kollidert eller vært noen plageånd i trafikken.Men av og til er det litt hektisk mellom møtene. Og da jeg ble sittende fast bak en ulykke på E18, ble jeg raskt bak skjema. Det ble dyrt. Og jeg ble enda lenger bak skjema…
Drømmeturen 1 sesong 2
Hmm..karneval i skogen? Rødhette og ulven? Nope, dette er Drømmeturen for neste sesong. En artig tur gjennom marka med kano og morsomme folk. Med figurer fra Ringenes Herre. Jeg drømte om å være Legolas. Men endte opp som Gandalf..
Og han bak til høyre er ikke Gollum, men sjefen sjøl Odd Arne.
Hodet over vannet?
Det har vært sabla busy dager med sjelden mye logistikk hvor jeg burde vel vurdere å kjøpe klimakvoter for god samvittighet. Highlight må vel være at jeg er ferdig med siste arbeidsbesøk i hula i bergen på Antarktisdokumentaren som kommer 13.okt. Takk for godt samarbeid Øyvind, godt fornøyd med resultatet.
Onsdag var det lang dag med opptak av «Hvor befinner Aleksander seg?» på Lottotrekningen. Dette innebar rockabilly Ståle, potetåker, slakkline, enhjulssykkel, skateboard og en atomreaktor..
Tirsdag var det opptak med Petter Scherven og hans nye program som er på lufta på nyåret. Mest imponerende var derimot at de hadde laget en Wilson 2, skremmende lik Wilson 1. På kveldstid var det tid for innspilling av videohilsen til neste sesong av Drømmeturen. Og med møte i Sandefjord på morraskvisten ble det atter en lang dag. .
Mandag stort sett hjemmedag, oppfølging og telefoner. Søndag rask tue til hytta i stavern for å ta opp båten og ferskvannskjøre motoren.
Lørdag: Aleks og Kari Paranoia Boogie på hamar. Veldig artig 20 årsjubileum i sporten. To fly på Hamar, landing på Domkirkeodden og grillfest på kvelden med gamle Hagl-ørner
Chatting med Andy
I dag skypet jeg med en egentlig ganske fersk venn, Andy Kirkpatrick. Jeg har et noe spesielt forhold til han, siden jeg knapt har sett han uten klatresele på. Jeg husker at jeg knapt kjente han igjen da han tok av seg hjelmen, etter vi hadde hengt 13 dager i Trollveggen sammen. Jeg spurte han om han var interessert i å være med på et nytt prosjekt, og han sa WOW. Så da er han vel med da..
Høstlansering NRK
I dag var det tid for høstlansering på NRK. En interessant affære forsåvidt, med alt av nrk folk mellom Arne Scheie og Skavlan, i et mylder. Cec og jeg representerte naturlig nok Drømmeturen, selv om dette antakeligvis gikk de fleste forbi i presentasjonen. Ikke så mye champagne og rød løper, men i litt mer uformell NRK stil. Og helt kurrant at jeg kan gå og ta en kaffe mens journalister og fotografer stimler rundt lillekrølle 🙂
Dagens bilde: ballong og sånn
For så vidt ikke i dag, men forrige uke. Oppladning til 17.mai kunne det jo være, bare at ballongene var litt større. Veldig mye større. Og løfter en drøy kilo hver. Heldigvis ikke nok til at Nina fløy til værs. Balllngtesting i Kristiansand, og for ikke å røpe for mye så stemte de empiriske testene med de teoretiske beregningene..
Girl Power-energikickoff Bordighera
– Nå skal jeg finne på noe nytt, derfor er jeg her sier Anne May Våge. Leveregelen hennes er: Dette har jeg aldri gjort før, så det får jeg sikkert til.
Det forgjengelige livet.
Trond Bolstad var en god kamerat og vår videomann på Rookies i flere sesonger på 90-tallet. Takk for alle fine hopp, hoppfeltdager, øyeblikk og reiser. Vi sees snart.
Dagens bilde: Lykken på Marienlyst
Yohoo..snøen er forduftet, våren er riktignok litt forsinket, og ungene begynner å rulle. Marienlystrampen fikk nye plater og er regnet som en Oslos beste. Gleder meg til ny sesong. Som en unge.
Morgen med Herodot
Min favorittforfatters reiseberetninger passer best utenlands..som på en himmelblå, fuglekvitrende morgen oppe i fjellene nordvest for Antalya i Tyrkia. Ryszard Kapuscinski er en avdød polsk forfatter og journalist som så verdens tumulter innenfra på 50- og 60-tallet. Skriver godt, levende og ordrikt, dokumentarisk og skildrende fra sitt stadig bredere perspektiv. Passer bra, i en tid hvor jeg prøver å opparveidemeg inspirasjon til å skrive mer..
Basic needs – Extreme Happiness: Preludium
I dag satt jeg og kikket gjennom noe gammelt videomateriale. Og her fant jeg jammen forhistorien til den ostepop-videoen.. Dag 81 finner jeg det nest siste depotet, og forklarer at jeg har gledet meg stort til å finne ut hva godteri som ble lagt igjen her. Denne gangen ble jeg ikke fullt så positivt overrasket, da jeg bare hadde lagt igjen en eneste pakke mentos. Lite visste jeg om hva som ventet i siste depot..
En perle i Vesterålen
Svein Roar Martinsen har vært initiativtaker til Friluftshelga 2012 og navnet mitt på ramla på en eller annen måte ned på blokka over 
foredragsholdere. Lucky me. Aldri tidligere vært i Vesterålen. Og Vesterålen bestemte seg for å ta meg godt i mot.
For alle festivaler med tidlige foredrag er været et tveegget sverd. Når det er så latterlig vakker idyll utendørs, er det desto vanskeligere å dra folk inn på foredrag. Men det ble slett ikke så verst. Vi ( Karina Hollekim og krølleblondie..) var satt opp på tidlig ettermiddag, og ingen av oss skal skryte på oss en fullsatt kinosal, men vi leverte solid til de fremmøtte.
Og en lærer noe nytt hver gang. Denne gang lærte jeg at en standard HP USB-fjernkontroll fungerer hele veien fra scena til framviserrommet. Det hadde visst vært en durabelig fest kvelden i forveien med Fri Flyt filmtour, og en HDMI kabel havnet på avveie..
Heldig for oss ( nok en gang) syntes Fred Arne fra Vesteraalen Hang og Paragliderklubb at vi burde få se mer av Vesterålen når vi først var på besøk. Og med det skulle søndagen vise seg å bli en fantastisk opplevelse.
Først opp på Storheia for litt formiddagsutsikt og å plukke opp familien. Deretter sjøsetting av RIB med 250 hester utabords og redningsdrakter. Så suser vi utover fjorden, plukker opp Fred Arnes tre gutter i Bø (jepp, stor familie) og suser videre utover havet.
Ellen Marie Hansteensen bor alene på øya, og har store tanker for framtiden til fyret
Til Litløy fyr.
Fra nå av omtalt som norges vakreste perle. En ytterst vakker hundreåring (fyret altså..)
Ellen Marie Hansteensen er den lille øyas eneste fastboende. I dag er hun verdens hyggeligste vert for to søringer og en storfamilie. Historien om henne er lang, men i korte trekk har hun alltid drømt om å bo ved det store havet. Så Kystverket skulle selge Litløy fyr, og kommunen ikke var interessert, så gikk hennes drøm i oppfyllelse.
Hun guider oss opp de 300 trappetrinnene, fra potethullet til toppen av fyret, til piggtrådmonumentet og til slutt ned på kjøkkenet. Her står brenneslepaiene og roper. På oss.
Det er tusen gode grunner til å avlegge Litløya ( ja, de har overnatting…og mer kommer – sjekk hjemmesiden hennes )
Og du kan faktisk sove øverst i fyrtårnet.
Litløy fyr
Iallfall hvis du spør pent.
Takk for et fantastisk besøk Ellen Marie, og lykke til videre med prosjektet.
Og tusen takk til Fred Arne for at du tok oss med til denne perlen!
-
- Ellen Marie Hansteensen bor alene på øya, og har store tanker for framtiden til fyret
-
- Litløy fyr
Tsjekkia på 30 timer
– Hva slags magasiner prater vi om? spør jeg
– Outdoor, Maxim og Cocktail, svarer …..
– Cocktail?? Dette har du ikke fortalt noe om Trond?
En kreativ fotoshoot på 15 min – is i hånda med satelittdiskene i bakgrunn.
Trond gliser. Så følger overbevisninger om at Cocktail iu Tsjekkia er et annet magasin enn på øverste, sladdete hylle på Essoen.
De siste par dagene har jeg vært i Tsjekkia med Devold, holdt et foredrag og pratet med noen journalister, og vært i TV-studio. Trond (markedssjef) og Dag Inge (eksportsjef) og en smørblomst av en krølle (jepp, det gikk galt hos frisøren igjen… ) på tur, med Northtrappers som vert.
Northtrappers er distributør i Tsjekkia, som har blant annet de norsk aktørene Devold, Real, Bergans, Dale of Norway og Fjellpulken. Jepp, du hørte riktig – Fjellpulken er poppis også i Tsjekkia og brukes blant annet av fjellredningstjenesten. Og hvorfor så mange norske agenturer ? Sjefen og eieren jobbet i en årrekke med nordmenn. Og ønsket å fortsette med dette etter han startet Northtrappers på hjemmebane.
Vi ratter ut mot landet, og sikter oss inn mot et kurs av Hudy, den største sportskjeden i landet. Eller først spiser vi Gullars-lunsj og treffer Marek Holecek til lunsj etter en kort sightseeing i Praha. Marek er blant Tsjekkias, og dermed blant verdens klatreelite. Han forteller om sommerens forsøk på Nanga Parbat, som resulterte i bråstopp på 7600 meters høyde i Rupalveggen. For de som noe om Rupalveggen så sier det aller meste om hva han egentlig holder på med..
Utpå kvelden er det min tur. På forhånd får jeg en anmodning om å prate sakte.. ja,vel? Greit nok.
Etter 10 min tenker jeg – jøss, det var da en usedvanlig stiv gjeng? Så kommer konferanselederen fram og begynner å oversette. DA ler folk og henger med. Og slik fortsetter vi, jeg prater og snurrer film, og tolken henger med så godt han kan. Elegant.
Neste dag styrer vi mot Tsjekkisk TV. I kafeterian venter et par skribenter og en fotograf. De har gjort grundig research og stiller gode spørsmål, og diktafonen lyser. Allikevel er hele intervjuet ganske underfundig. Så fotoshoot – en klassisk klisje med is i hånda foran de store satelittdiskene utenfor. Håper de heller velger noen av bildene jeg har lovet å sende.
Jeg var litt usikker på om dette var en programleder eller en værmann..d
Etter en 20 sekunders sminking (kan få gjort mirakler med meg på 20 s..) så er det inn i studio. Et slags værprogram antar jeg…for alle spørsmålene er relatert til vær. Programlederen finner på nye varianter av de samme spørsmålene underveis.
Coctail sliter med en deadline og vil skype intervjuet senere. Greit for meg. Så innom et par Hudy butikker, og på flyet.
Tsjekkia på 30 timer. Done.
Feelhigh – treningshelg på Geilo
Arild Solheim ringte meg en gang i juni og lurte på om jeg ville holde foredrag på en morsom treningshelg i september. Joda, sa jeg, det ordner vi. «Morsom treningshelg» sa han. Det er alltid to sider av en sannhet.
Feel High er en trenings- og inspirasjonshelg for både spesielt og normalt interesserte. Med leksjoner av spesialister, foredrag av motivatorer, trening med dyktige instruktører – alt arrangert av Bergens idrettsklinikk med Arild Solheim i spissen.
Etter ankomst Highland Hotel fredag ettermiddag er det rett i treningsklær. Eller det er fordi den første timen med Alexander R Wisnes går meg hus forbi.
Først kjernetrening i sal med friskus-Håvard. Han drar i gang ulike planker, mageøvelser og ryggøvelser. Så følger både zumba, med innslag av salsa og flamenco, og til slutt en kjærkommen yogahalvtime.
– Få halebeinet ned, er en av Astrids yogainstrukser som jeg ikke klarer å få helt grep på.
Og Håvards sine rumpezumbamoves ville garantert gjort Mira Craig ganske så imponert…
Hei og hopp – dette er aleksanders blogg
Cooolll…. er det dølt å blogge ?
Dette blir en moteblogg for de eventyrlystne
