Det finnes overhodet ikke noe bevis for at livet er alvorlig..

Siste

Dagens bilde

image

Rekognosering til neste Drømmeturen. Opp og ned i blå is, artige formasjoner, og knirkende stegjern.

Den følelsen..

En egentlig litt traust dag..våknet tidlig, tung i kroppen, en times løping i området og på stranden, frokost..lite vind, sovnet over en bok i loungen på hotellet..
Da jeg våknet, hadde vinden tatt seg opp. Jeg småløp ned på stranden..dolk planet som rakkern, bannet over å være seint ute..fikk ut et 6.7 seil og 140 l brett. Funket ikke helt..ikke nok. Fikk byttet etterhvert til 8.2 m seil og 120 brett. Det smalt. Vinden økte. Jeg spratt på bølgene og tok noen luftige svev.. Inn og bytte igjen. Det skummer på toppene. Et 7.2 seil og et RRD 129 brett. This is fast shit sa fyren med solbriller. Han hadde rett. De neste fire timene fløy jeg til himmels..ikke sånn helt bokstavelig kanskje, men.. I 20 år har jeg surfet i snitt en dag i året..bannet over dårlige jibber, råttent utstyr og kastevinder. Nå hadde jeg satt av en uke på Sardinia, dedikert til surfing…men også her lot vinden vente på seg.Til i dag.
Det gikk styggfort. Fra å flakse relativt ukontrollert avgårde, kom kontrollen etterhvert. På trapesen. Bein i fotstroppene. På å ta  de små dønningene. Lukke seilet i bakkant. På vannstartene. Og så…på jibbene. Ingenting er som en jibb som funker. Og så bare å ligge å pushe på..styggfort. Gurglende…. redd…fooooort!!!!!
Den følelsen. Flow. Kontroll. Mestring. Kall det hva du vil. Pur glede. Små timer hvor all verdens bomturer blir verdt alt.

Det er vanskelig å unngå at livet blir en jakt på nettopp denne følelsen.

Og er det egentlig sunt?  Blir alt bare en egogreie? En kvalm selvforherligelse?

Jeg unnskylder meg selv med at jeg tross alt jobber mye med å gi andre denne følelelsen. Det er uunnggåelig. For slike dager fortjener alle..

Dagens bilde: Å finne en minibank

image

Jeg er i Sardinia. På sporadisk surfeferie. Vindsurfing er liksom noe som gikk av moten på begynnelsen av 90-tallet. For de fleste. Heldigvis er jeg ikke så opptatt av mote..
Det er latterlig kult å vindsurfe når du spretter bortover bølgene, og jibben sitter som fingeren i døra. På Porto Pollo er det vindgaranti. Den gjelder ikke i dag. Og ikke i morgen. Dessuten finnes det ikke en eneste minibank i landsbyen her. Så jeg bestemte meg for å  løpe med visakortet til neste by langs kysten. Det virket som en  god ide. Det virket heller ikke så langt liksom. Men de har ikke hørt om kyststi her. Og kysten er formet som en tolvfingertarm. Og midt på dagen freser sola i hodet som bacon på bølgeblikk. Det var en fin 3 timers løpetur. Litt varm kanskje..

image

Dagens bilde

image

På thaimat på bygdøy med Eirin. Hun fikk Toppblad i gave for at hun var veldig flink i dag..

nattens bilde

image

Lars Oscar er veldig fornøyd med å endelig kommet fram i køa på burgersjappa på Voss. Han stod bakerst hele veien fram..

Klipp, klipp, klipp

image

Nå har vi klippet dokumentaren ned til passelig lengde, men innstikk fra andre turer gjenstår. Det er sånn omtrent 100 timer fra x antall turer som skal inn på 12 minutter..hmm..jeg har visst ikke helt ferie ennå..

image

Forresten ikke noe poeng å bruke tid til og fra hotell.. men pokker til knott da!

Dagens bilde: Mannhausen

image

Vi er på Børge sin øy utenfor Nordskot, og har tilbragt mesteparten av dagen i vannet. Dette stedet er en sjelden perle..eller, jeg begynner å lure litt på det egentlig. For jeg tror det er mange slike steder her oppe. Mange. Og akkurat viser Steigen seg fra sin beste side, og det synes vi vi har fortjent. Kveitemiddag står på menyen, på nest siste dag av Drømmeturen #3

Ikke dagens bilde, dagens fangst

image

Bare sånn for at vi slipper å diskutere størrelsen og sånn..

Dagens bilde: Steigen

Tredje Drømmetur. Og nå har vi lagt fra oss ski og pulk for en stund. Vi startet i Brennvika med ridetur. Gjetet av en lama. Og jeg er fremdeles ikke god i galopp. Nå ligger vi i teltet etter padling og lammestek og hvite strender. Og håper det blir solgløtt i morra.

image

Dagens bilde: Marte

image

Frokostmøte er en bra greie. Iallfall med Marte. At koppen henger på hettesnora er ikke et tegn på at hun kjeder seg. Hun er bare sånn.